Internt referansenummer: 24.01.09 – A
Kilde:
FOLKEMINNE FRÅ MODUM
NORSK FOLKEMINNELAGS SKRIFTER NR. 97
Av: Jakob Andreas Samuelsen
Tilrettelagt av Kai Hunstadbråten
Universitetsforlaget
Oslo 1966
Klikk her for å lese «Forordet i boken»
Klikk her for å lese kortfattet biografi om Jakob Andreas Samuelsen

 

Unger og trøllskap

Ungane sku aldri over dørastokken føre dom sku te kjørka og døypes, og mødrene måtte aidri gå inn non stann føre dom hadde hatt inngang, dvs. dom måtte skrøfte i sakristi og gå to gonger rundt alteret. Gikk ‘i kjerring inn annen stann føre ‘a hadde vøri i kjørka og skrøft, sa dom at ‘a var uærlig.

Ungane kunne ‘n verje mot trøllskap på forskjellig vis. Dom kunne ha ‘i glo i vaskevannet te ungen føre dom slo det ut. Ein toskjelling innsydd i reivelinda (reivelista) var og bra. Dom sku aldri slø ut vaskevannet te ungane etter at sola var gått ned, hellesen kunne det komma ‘i trøllkjerring og ta ungen. Dom sette og ein sølvring i snippen av reivelista før at det itte sku komma uty te ungane.

Med ukrestna (udøfte) småunger måtte ‘n væra særlig var og førsektig. Kom det fremmende folk inn i i’ hus der det var udøfte unger, sku det sopes på gølvet og ut møllom døra etter dom når dom gikk.

Ungane kunne ble bergtiene, og det kunne komma bytinger istella. Slekke bytinger var så tjukke og rare.

Følk sku støtt ha sølv på ein liten unge, men når dom fekk døft ‘n, var det itte no svek med ‘n. Når dom sku te dåpen med ungen, måtte dom fysst vigsle over ‘n med brent brød. Brødet sku svinges rangsøles (mot sola) tre gonger over ungen.

På reivelinda var det sydd i’ kørs av bendler, og midt i kørset*) var sølv-toskjellingen innsydd. Seinere brukte dom ein 10-øring eller 25-øring. Skikken holdt si altså etter at vi fekk krone-pengane i 1870-åra. Men somme stann var ‘n nok borte føre den tida.

Mange mente og at det var bra å setta ‘i stoppenål over døra der det var udøfte småunger, og gamle følk var støtt bortom værmen føre dom gikk bort te småunger. I vøgga la dom gjenne stål og bøker. Dom vigsla over ungane med ein brent flabrødbeta, og den sette dom etterpå innmed reivelista. Når ‘n tok ungen tor senga, måtte ‘n slå att klea, før hellesen kom de underjordiske og la sin unge der, og da vart det om¬bytting når den rette ungen vart lagt der igjen. Somme stann brukte dom au å brenne lys over ein nyfødt unge te ‘n hadde vøri i kjørka. Dom vigsla over ‘n med ein værmebrann og slo kørs over ansiktet og bringa. Te dåpsfest ba dom prest, fad¬derer og så ellers skyldfølk og granner, men itte visst etter bearlaga.

*) Detta korset vart sydd på siste einen (enden) av lista, og det sku falle over bringa på ungen når dom reiva ‘n.

Vi har prøvd å komme i kontakt med etterkommere etter Jakob Andreas Samuelsen uten hell. Hvis noen som leser dette kan komme med opplysninger slik at vi kommer i kontakt med etterkommere, setter vi stor pris på om dere tar kontakt med ww.historier.no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.