Kilde
AGDER I MANNS MINNE
Daglegliv ved hundreårsskiftet
Frå Nasjonalforeningens landskokurranse for eldre
Bidragsyter: Anonym, Austre Moland, født 1886
DET NORSKE SAMLAGET
OSLO 1974

Vi var mange gutter hjemme, og alle tok ut, to til sjøs, en til Amerika, en i garverlære. Søstrene var også ute i tjeneste, men der var jo mer arbeId for dem hjemme. Femten år gammel ble jeg tjenestegutt på en gård. Jeg fikk tolv kroner måneden og kosten og hadde det godt. Jeg var jo opplært i gårdsbruk, hest og kjøring, så jeg greide meg godt, og var der i et og et halvt år. Så tok jeg tjeneste på en større gård og fikk 18 kroner måneden. Jeg hadde det godt, men pengene strakk ikke til.

I et vers av Molandsvisa stod det:

Ein næringsveg veit eg enno av,
men tykkjer ikkje han er så bra.
Når penga minkar,
mot vest det vinkar:
Amerika.

Vel, våren 1905, i det spente oppgjør med Sverige, reiste jeg til Amerika, og sammen med meg en av mine brødre. Han var sjømann, men der var ikke hyre å få. To av mine kamerater lånte oss 250 kroner. Billetten til Amerika den gang kostet 120 kroner. Vi hadde en bror i Dakota og reiste dit. Mine brødre ble i byen, fikk arbeId på et sagbruk, men jeg tok på landet, kunne ikke tenke meg å bo i byen. Jeg tok jobb på en farm, fikk fem hester for plogen, men greide det bra. Lønnen var 20 dollar måneden og kosten. Og jeg fant ut at dollarene var mer verd enn kroner, for da sommeren var slutt, var gjelden i Norge betalt. Om vinteren var der mindre å gjøre, men jeg fikk da ti dollar måneden for å stelle hester og kyr. Om våren reiste jeg lenger vest i Dakota, hyrte meg ut på farm igjen for 30 dollar. Vinteren etter reiste jeg på skogsarbeid og fikk 35 dollar måneden og kost, men det var et hundeliv. Vi levde riktig godt, varm mat tre ganger daglig. Men vi var 60 mann i brakka, fra alle nasjoner. Den verste plagen var lus, store og fæle, i millioner, tror jeg. Jeg var glad da våren kom, og jeg reiste tilbake til min forrige plass og fikk jobb igjen på samme farm.

Høsten 1907 stod kursen mot Norge igjen, og jeg kom hjem åtte dager før jul etter snaue tre års fravær. Gunhild stod på brygga da jeg kom, sammen med eldste broren min. Julaften skiftet vi ringer, og i august 1908 hadde vi bryllup.