Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden

 

I denne bygd begynte utvandring til Amerika i 1850-årene, og siden den tid er reist ca. 300 mennesker til Amerika og bosatt sig der. Noen av de første som reiste ditt deltok i borgerkrigen i årene 1861-65, og senere i tiden har også innvandrede kryllinger eller avkom av dem deltatt i kriger som Nord-Amerika har ført, hvor de har utmerket sig som dyktige krigsmenn. Nu er der ved avkom av utvandrede flere tusen av Krødsheradsslekt i Amerika, og mange av dem har høie offentlige embeder i samfundet. Dette beviser at de har tilegnet sig kunnskaper og er ansett for rettskafne og bra mennesker.

Til vårt 100-års jubileum i 1914 kom mange utvandrede fra Sigdal prestegjeld på besøk til sine fedres bygder. Sigdøler, eggedoler og kryllinger som er bosatt i Amerika hadde lagt sammen penger, ca. 20,000 kroner til legat for hjelp til trengende i disse bygder. Den innsamlede pengesum blev overlevert til Sigdal herredsstyre og forvaltes av dette; men noget sådant sæskilt legat for Krødsherad blev ikke oprettet.

I Krødsherad blev dette år feiret 17de maifest hvor der deltok ca. 500 mennesker, og dertil var innbudt de besøkende amerikanere i prestegjeldet. Der blev holdt festgudstjeneste i Olberg kirke, og fra en åshøide blev avfyrt saluttskudd for dagen, og ut på aftenen blev fremført et prektig fyrverkeri. Denne fest var sædeles vellykket i alle retninger og stemningen var livlig og god blandt deltagerne.

En mann, Erik Moen, født i Flå, men bosatt i Krødsherad, forfattet en hilsningssang til de besøkende amerikanere, som blev sunget på denne fest og inntas her.

I Krødsherad blev ikke reist noen bautastein til minne om krigsmennene fra denne bygd i årene 1807-14. — Grunnen dertil er antagelig den, at ingen av de utvandrede fra Krødsherad hadde påminnet de bosatte folk i bygden til å foreta dette. De som reiser ut fra sine barndomshjem og tildels blir fastboende langt derfra, har større og dypere tanker om de svundne tider og fedrene i fødebygden enn dem som bor der. Det er visselig ikke andre steder i vårt land, enn i Hallinglalen, hvor det blev reist bautasteiner i 1914 ifølge opfordring av utvandrede hallinger til Amerika, til minne om krigsmennene fra tiden for 100 år siden.

I Sigdal blev avholdt fest for de besøkende amerikaners i jubileumsåret, og der blev levert til dem en prektig silkefane som endel av folket i Sigdal prestegjeld hadde bekostet. På fanens forside står følgende :

På fanens bakside står:

Denne fane blev mottatt med stor glede og begeistring av de fra disse bygder som er bosatt i Amerika, og siden har den vært deres samlingsmerke i Vesterheimen.