Kilde
Oslo Bymuseum
Fra dets samlinger
Hefte X

Vækerø var egentlig en plass under Øvre Bestun, men ble kjøpt 1703 av trelasthandler og stadskaptein Morten Leuch d. e. og lagt inn under Bogstad. Fra Bogstad ble eiendommen først skilt ut i 1854 ved det store skiftet mellom statholder Wedel Jarlsbergs sønner og tilfalt da, sammet., med størstedelen av Nordmarka, baron Harald Wedel Jarlsberg. Fra ham er Vækerø gått i arv gjennom fire slektsledd til den nåverende eier, Carl Otto Løvenskiold.

På grunn av sin beliggenhet ved fjorden var Vækerø utmerket skikket som utskipningsplass for tømmeret fra Bogstad, og noe av det første Peder Anker – den senere generalvei-intendant og statsråd – gjorde da han hadde overtatt eiendommene i 1772 var å la bygge vei mellom gårdene, en vei som selv av utlendinger ble karakterisert som jevngod med verdens beste. Vækerø hadde i det hele en glanstid under Anker. Den lange to-etasjes hovedbygningen dannet rammen om en rekke strålende fester og tjente ellers som enkesete for Ankers mor, Karen Elieson. Senere bodde hans svigersønn, grev Wedel der som nygift.

Huset, som Eckhoff har tegnet oppe fra Drammensveien, svarte ikke i det lange løp til yngre generasjoners boligkrav, og i 1880 ble derfor en ny hovedbygning ført opp etter arkitekt H. Schirmers tegninger litt vest for den gamle. Denne ble så revet noen år senere.