Internt referansenummer: 29.04.2011 – B
Kilde: norske sagn
Redigert av: DR. PHIL. R. TH. CHRISTIANSEN
Forord av: PROFFESOR DR. KNUT LIESTØL
Samlet ved ALLERS FAMILIE-JOURNAL
H. ASCHEHOUG & CO (W.NYGAARD)
OSLO 1938
TEGNINGER AV ASLAUG TRANHEIM OG SVEIN BURAAS
OMSLAGSTEGNING AV HENNING GRAN
Klikk her for å lese “Forordet”.
Klikk her for å lese “Innledning”.

 

Vargkjerringen

I gamle dager bodde der i Hamarøy en lappekjerring som folk trodde forstod sig på å trolle, og derfor var alle redde for henne som for pesten. Hvor hun kom, fikk hun det hun vilde ha; for nektet man henne noe, så truet hun med gan, og det var der ingen som torde utsette sig for. så var det et år det gikk rykter om udyr i fjellet. Rundt om i bygden fant de ihjelrevne sauer. Det var vargen, sa folk, og tilslutt var det noen dristige karer som bestemte sig til å prøve å få bukt med skadyrene. De la til skogs med børse og kniv, og drog opover mot Stortuva, der vargen hadde husert verst. De hadde ikke gått lenge, før de møtte en varg. De skjøt, men den kom sig unda. Da de kom dit vargen hadde stått, fant de en komagsåle på bakken, og oppe i berget hørte de et stygt skrik. Karene drog hjem igjen, og folk mente på at det nok hadde vært lappekjerringen som hadde skapt sig om til varg og hadde husert oppe i fjellene der. Efterpå blev det iallfall stilt med skadyr i Hamarøy.

Ved Øystein Hansen, Klingenberg, Salten.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *