Kilde:
Viser og vers fra Verran
Klikk her for å lese ”Forordet”.
Utgitt i forbindelse med ”Utflytterstevnet” juni 2002
Trykt hos Designtrykk AS
7738 Steinkjer

Vedvisa

AV HELGE SKEVIK / SVERRE LARSEN


Mel.: Småfåglarna

Det va hen i vår da æ vart vealaus,
og kjærringa gjekk der og hustras og fraus.
Da tænkt æ som så at nån teng må jo skje,
te vintern så må æ ha høggi mæ ved.
Te Spillernyhailla æ starta ein dag
med øks og fil og hein og så ei ny båggåsag.
Og sola ho skein og ailt sto jo i glains,
men før æ kom dit opp så gjekk æ meir oinner- vainns.

Mens rægne det piske mot busk og mot kratt,
æ står der å sage og høgg som besatt.
Ja, æ fekk da føle og æ fekk da sjå
at bjørkved e teng du kainn værme dæ på.
Fer sveittin deinn sila og sveittin deinn rainn,
fersto da vel så godt at deinn der ve'en itj brainn.
Men plutselig teintes ein gnist i minn barm:
Så læng æ bærre høgg så kainn æ hoille mæ varm.

Når bjørka e einnstøpt ein sjutusen gong,
og hi hamna i bommen med tjohei og song.
Da sætt du dæ bakerst i robåten din
og lukte på slæpbåtens dyre bænsin.
Hainn putre og går så det e itjnå rart
hainn hoste lite grainne når'n kjøre'n så hardt.
Fer slik som hain hi ferre i aille de år
så e det lite rart at deinn der tøff-tøffen går.

Og når du hi fått helm ei famn eiller to
da e saga på Samvirkelaget så tro.
Ja, aille som sett hen dåkk kjeinne vel te
hu hi det så travelt, skal fårrå kvart sted.
Hu ræmje og går så det e itjnå rart
du pønske lite grainn når a træffe nå hardt,
fer slik som hu hi ferre i aille de år
så e det lite rart at hu ræmje og går.
Æ frøkte på nytt fer at æ ska bli nøtt,
fer vintern vart lang deinn og bjørka va støtt.
Beregninga vart kanskje gjort litt på slomp
fer no står æ uten ein einaste lomp.
Te Spillernyheia vi starte ein dag
med øks og fil og hein og så ei ny båggåsag.
Når gauken dein gel og alt stråle av sol, da e det også
glemt ailt det vi streva i fjor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.