Internt referansenummer: 16.09.2009 – A
Kilde:
Hallingdals Historie II
Forfattet og Utgitt av:
T. Myhre
Eget Forlag
Annen Bok, Trykt i 1930
DRAMMEN FORLAGSTRYKKERIET 1930
Klikk her for å lese ”Forfatterens biografi” som står i boken fra 1930 (Med bilde)
Klikk her for å lese ”Fortale til annet bind” med sang om Krøderfjorden


Veier i Krødsherad

I gamle tider var her kun gangstier og rideveier om sommeren i likhet med veiene opover Hallingdalen, og der var da ingen broer, men faste sundsteder som var følgende: Ved Gulsvik, Ørgenviken, Noresund, Bjørøysund, Skinnessund og Sundvollen. I de tider var kongelig ansatte sundmenn, som for betaling satte over vannet både folk og kreaturer. Noresund er det best kjente sted for de gjennemreisende og der var båter og en stor ferje som bruktes til oversetting. Den siste kongelig ansatte sundmann der var Anders Trulssen Glesne, som i 1835 fikk bevilgning av kong Carl Johan til å være ferjemann ved dette sted. Den fastsatte betaling var således: Vogn med 2 heste og 1 person 8 skilling (27 øre). Karjol, kjerre eller slede med 1 hest og 1 person 4 skilling (13 øre). En person og 1 hest 3 skilling (10 øre). En hest eller 1 ku 2 skilling (7 øre). Når flere hester eller kuer oversettes med en gang, da pr. stykke 1 skilling (3 øre). En person 2 skilling (7 øre). Når flere personer oversettes med en gang, da pr. person 1 skilling (3 øre). Driftesauer 3 stykker for 1 skilling er 1 øre pr. stykke. Fra omkring år 1850 er ferjemenn blitt ansatt av amtets veistyre.

Hallingdals_HistorieII-Side034
Varetransport på Krøderfjorden i gamle tider. Fotograf ukjent.

I gamle tider var i Krøderfjorden mellem Gulsvik og Sundvollen, i sommertiden båtskyss og transport av varer. I vintertiden var vei på isen, hvor der var ansatt veivokter til å efterse isforholdene, så den var sikker og farbar for de reisende. Der var ferdselsveier på begge sider av Krøderfjorden, men veien på vestsiden over Ringnesåsen blev mest benyttet av de reisende, og alle bygder i Hallingdalen ydet bidrag til vedlikehold av denne vei. Der var ansatte fastlønnede folk til å vedlikeholde veien, og disse kaltes i gamle tider veimestere, og ansåes for en høit betroet stilling. Fra Krødsherad var flere veier til andre bygder. Det var en hovedvei fra Endrud til Hønefoss og Ringerike; denne var postveien og den militære transportvei østover. I de gamle tider da Hallingdalen og Ringerike var tilsammen et dommerdistrikt og et prosti, da bodde fogden og sorenskriveren på Ringerike, og de reiste denne vei til Hallingdalen for å holde ting og andre rettsmøter og innkreve skatter. En vernepliktig soldat gikk postbud fra Ringerike til Hallingdalen en gang i uken for å bringe postsaker til embedsmennene. Fra Hamremoen var også vei til Sokndalen og Hønefoss. Fra Lesteberg var vei til Sigdal og Eggedal. Fra Råen var vei til Sigdal, og likedan fra Sundvollen til Sigdal. Fra Sundvollen har vært og er en hovedvei nedover til Snarum, Modum, Eiker, Hokksund og Drammen. De veier som i gamle tider kaltes „Storslæpa» eller „Allfarveier», var de veier som gikk gjennem bygdene til byene, eller fra bygd til bygd over skoger og fjell. Disse veier var under offentlig tilsyn og blev senere i tiden kalt „Kongsveier»; men da her i landet efter år 1800 blev en utstrakt postbefordring, så blev de kalt „Postveier», der hvor post farer frem og tilbake. Disse veier måtte holdes godt vedlike ved pliktarbeide av bøndene. Efter år 1900 kalles de fine veier „Cykkel- og Bilveier»; således har navnet forandret sig ved forbedringen av våre veier.

I året 1824 kom den første veilov, og i 1851 kom også en lov om veivesenet, og disse lover har bevirket stor fremgang i veibyggingen. I de sist forløpne 100 år er her i landet bygget mange tusen kilometer nye, fine veier, og endel av de gamle veier er blitt utbedret til fine veier, hvor alt slags moderne kjøretøi kan benyttes. Omkring år 1870 blev bygget jernbane fra Vikesund til Krødsherad, som var ferdig og blev åpnet for ordinær drift i 1872 av kong Oskar II. Hallingdalens herreder bevilget pengebidrag til denne jernbane, som var til nytte og gavn for folket der. Krøderens jernbanestasjon er ved fjordens sydende, og dampskibene i Krøderfjorden hadde samtrafikk med jernbanen.

Der blev i 1870-årene bygget bro over elven ved Sundvollen, og ny vei over skogen til Sigdal, for at folket der kunde få forbindelse med jernbanen og dampskibene. I 1890-årene kom krav av folket i Hallingdalen og Krødsherad på en bedre og mere tidsmessig vei gjennem Krødsherad. Dette blev vedtatt av fylkestinget, og arbeidet påbegynt i 1897, og Hallingdalens herreder ydet bidrag til veien. Denne vei blev lagt på østsiden av fjorden fra Gulsvik til Noresund og var ferdig i året 1904, og anleggsutgiftene beløp sig til ca. 230,000 kroner. Senere er veien fra Noresund til Krøderens jernbanestasjon også forbedret, så nu er der fin bilvei gjennem hele Krødsherad og til nabobygdene. Den gamle bakkede vei over Ringnes-åsen blev nedlagt som offentlig vei da den nye vei på østsiden var ferdig og blev åpnet for trafikk i 1904. — Se mere om veiordningen i vårt land i gamle tider i første bind av denne bok, sidene 383 til 391.

I gamle tider var en lov således, at skyss-skaffere og ferjemenn fikk av det offentlige fri tjenestegutt av militære mannskaper. Når en ung mann var utskrevet til militærtjeneste, hvis han erklærte sig villig uten lønn å være skyss-karl på en skysstasjon i 5 år efter hverandre, eller hos en sundmann på samme betingelse til å sette over sund, så blev han fritatt for militærtjeneste. Likedan var det med lensmannsbetjenter og brevbærere (postbud), når de utførte denne tjeneste i 5 år, så var de også fri militærtjenesten. Men alle disse tjenestegutter skulde ha fritt ophold på det sted de var, hos vedkommende herre.

De steder som i gamle tider var anledning for reisende folk å ta inn til hvil eller nattherberge er følgende: Fra Gulsvik til Sundvollen (Krødsherad jernbanestasjon) på vestsiden. Buøyen, Væteren, Sætra oppe på Ringnes-åsen, Ringnes, Sorteberg, Nore, Bjøre, Råen og Glesne. På østsiden av fjorden fra Gulsvik: Sønsteby, Ørgenviken, Endrud, Veikåker, Stavnes, Ørpen, Noresund, Hamremoen, Vassendrud og Sundvollen. Om vinteren når der var vei på Krøderisen, så var fra Gulsvik inntakststeder på Leknesodden, Steinarodden, Stavnesodden, Noresund og Skinnes. Disse steder er beliggende ved Krøderfjorden. Den store forbedring og utvidelse av de offentlige veier i bygden såvel som i Hallingdalen, er foregått i de sist forløpne 50 år. Nu er der fine sykkel- og bilveier i alle disse bygder og likedan i de fleste bygder i vårt land. —

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *