Del på sosiale medier

Readers comments

  • historier sier:

    Sang: Laura Fadnes – Opptak 1955.
    «Gjetergutten venter» (eller Gjeterguttens sang) er en gammel skillingsvise. Visedikteren Alf Prøysen fikk den inn til sin visespalte i «Magasinet for Alle» årgang 1955–1956. Der skriver han at visen er ukjent for ham, og at han aldri tidligere har sett den på trykk. Visen har trolig blitt en «vandrevise» der teksten har forandret seg fra område til område. Denne versjonen er fra Flåm i Aurland.
    Opptaket er lånt av Sigurd Høiseth og er tatt opp av Kristen Høiseth i 1955. Takker så mye for lånet av denne fine visa Sigurd.

    Tekst:
    1)
    Jeg vet et lite hus så langt, langt bort i skogen,
    men veggen er så lav og grå og rutene så bitte små
    og ingen jord for plogen.
    Og haven er så arm og trenger intet gjerde,
    der står kun gamle nypetjerr som aldri har det minste bær,
    imellom steiner svære.

    2)
    Men til det lille hus går kveldens tanker gjerne,
    når jeg har bundet på sin bås Gullkrone, Brand og Fagergår
    og Litago og Stjerne.
    Og jeg har gått til sengs her i den mørke kroken,
    da løfter mine tanker seg og bærer meg den lange vei
    til huset bortom skogen.

    3)
    For i det lille hus der er jeg født og hjemme,
    nu sover søskenflokken stor, nu hviler far, nu synger mor,
    for veslegutten slemme.
    De er så langt fra meg, jeg ene her i sengen
    men jeg vil svelge tåren ned for en gang kommer høst og sne
    og jager ku fra engen.

    4)
    Og da jeg ikke mere skal sove her i kroken,
    nei da er all min lengting slutt for da skal liten gjetergutt
    til hjemmet sitt bak skogen.

    Kildeinformasjon: Informasjon om denne sangen er lagt ut på youtube av KULTUR VARDER den 7. nov. 2016.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *