Marie og Anna Renolen fra Ålen

Marie og Anna Renolen fra Ålen

Bildet er tatt en gang mellom 1875 og 1895.

Fotograf: Børre Svendsen Lien.

Personer på bildet:
Anna Renolen – Gårdsmannskone (f. 1876 d. 1943)
Anna ble i 1896 gift med John Hansen (f. 1870 d. 1934).
Sammen hadde de 11 barn. De drev med gården Sundan. Gården ble overført til yngstesønnen Jon etter John døde.

Marie Støvne – Gårdsmannskone (Født 8. april 1866 – død 1939).

Regler for bruk
Foto: Børre Svendsen Lien/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: Lien-0522_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Lille Johannes Storrønning og tante Ingeborg Reitan fra Ålen

Lille Johannes Storrønning og tante Ingeborg Reitan fra Ålen.

Bildet er tatt rundt 1900.

Foto: Børre Svendsen Lien.

Personer på bildet:
Kvinnen er Ingeborg Reitan – Gårdskone (f. 1871-07-29 d. 1957-09-30)
Pikenavnet hennes var: Ingeborg Storrønning.
Gift med: Peder L. Reitan (f. 1869-02-17 d. 1939-09-29).
Ingeborg Reitan var svigerinnen til fotografen Børre Lien.

Gutten på kvinnens arm er Johannes Storrønning
(Født 5. januar 1898. Død 2. juni 1915 – han ble altså bare 17 år)

Regler for bruk
Foto: Børre Svendsen Lien/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: Lien-0523_01NB!

På begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at både «jentebabyer» og «guttebabyer»gikk i kjoler.

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Gårdsbruket Grøt i Holtaalen

Gårdsbruket Grøt i Holtaalen.

Bildet er tatt i 1907.

Foto: Erik Olsen

Gruppebilde utenfor gamle tømmerhus på gården Grøt i Holtålen. Den besto av tre sammenbygde gårder: Fastean (t.v), Aletan (i midten) og Simensan (t.h.). Grøtgårdene var sentrum i bygda. Bildet ble tatt i forbindelse med begravelsen til «Stor-grøssen», Hans Simensen Grøt, bestefar til Ingeborg, Per og Martin Grøt. Personene på bildet er: De 4 jenene foran f.v.: Pauline Ramlo, Signe Haugen, Anna Haugen, Jenny Asp. De to som sitter, er Kirsti P. Grøt (kona til Hans) og Kari L. Grøt. 1. rekke f.v.: Ingvald Moen, Guri Grøt, Halvard Grøt, Anders Haugen, Kari O. Ramlo, Anna Fætten, Petra Nesset, Marit Haugen, Martin Grøt, Anelisbet Grøt, Halstein Grøt, Simen H. Grøt, Peder Sveet, Tarald Ramnan, Hans H. Megård, John og Marit Kjerringvold, Jacob Hånes og Ingebrigt Nordaune. Bakerste rekke f.v.: Uhjent slåttekar, John E. Megårdsmo, Hans Moen, Kari Megårdsmo, Gudbrand Grøt, Marit Asp, John Jensen Ramnan, Ingebrigt I. Moen, Anders O. Morken. Peder Sveet og Tarald Ramnan var på Norgesbesøk fra Hendricks. Anders Haugen var en av de aller første som hadde sykkel i Haltdalen, den hadde han kjøpt etter å ha vært i Amerika.

Folk tilstede på bildet er:
Ramlo, Pauline
Haugen, Signe
Haugen, Anna
Asp, Jenny
Grøt, Kirsti P.
Grøt, Kari L.
Moen, Ingvald
Grøt, Guri
Grøt, Halvard
Haugen, Anders
Ramlo, Kari O.
Fætten, Anna
Nesset, Petra
Haugen, Marit
Grøt, Martin
Grøt, Anelisbet
Grøt, Halstein
Grøt, Simen H.
Sweet, Peder
Ramnan, Tarald
Megård, Hans H.
Kjerringvold, John
Kjerringvold, Marit
Hånes, Jakob
Nordaune, Ingebrigt
Megårdsmo, John E.
Moen, Hans
Megårdsmo, Kari
Grøt, Gudbrand
Asp, Marit
Ramnan, John Jensen
Moen, Ingebrigt I.
Morken, Anders O.

Regler for bruk

Foto: Erik Olsen/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: O-I-1772B_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Reitan jernbanestasjon ved Ålen

Tidlig 1900-tallet

Fotograf ukjent.

Reitan jernbanestasjon ved Ålen. Reitan stasjonsbygning er tegnet som en dobbel vokterbolig av samme type som Råen vokterbolig, innredet som stasjonsbygning, med godsrom i hovedbygningen. Reitan fikk et 131 meter langt kryssingsspor. Gruveprodukter preget livet på stasjonen i mange år.

Reitan stasjon ble tatt i bruk i 1877, samme år som Rørosbanen åpnet. Reitan ligger 432,31 kilometer fra Oslo S og 541,1 meter over havet.

Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: UBT-TO-086200_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Mobroen ved Ålen

Mobroen ved Ålen.

Bildet er tatt en gang mellom Ca. 1920 – 1930.

Fotograf ukjent.Ved Mobroen, Ålen sentral skimtes til venstre. Oppe i bakkene ligger Almåsgårdene. Mobrua gnr 15/3: Eiendom like ved brua over Gaula på Moasletta. Mobrua har vært underbruk under Rønningen fra gammelt av. 1801: Jon Paulsen var husmann på plassen som da hadde navnet Engbruen. Han levde som ungkar til han døde som kårmann 87 år gammel i 1823. Da tok broren, Einar, over. Mobruen ble derfor drevet som underbruk under Litlstuggu gjennom 1800 – åra. 1850: Ole Hansen og Guri Jonsdtr. var innerster.

Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: UBT-TO-074815_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Aalen, ved poståpneriet

Aalen, ved poståpneriet.

Bildet er trolig tatt i 1926.

Fotograf ukjent.

Aalen, ved poståpneriet med kommunelokalet og skolen i bakgrunnen. Hovsletta, Ålen. Til høyre sees stakittgjerdet av hagen utenfor Ålen poståpneri. Bygningen huset også Konrad Kirkbakks pensjonat og herberge. I bakgrunnen skimtes Hov skole og kommunehuset. Telefonstolpene på høyre side av veien er til lokaltelefoner, de til venstre rikstelefoner.

Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: UBT-TO-080128_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Langlete stasjon

Langlete stasjon.

Bildet er trolig tatt i 1945.

Fotograf: Kåre A. Jørgenvaag.

Regler for bruk
Foto: Kåre A. Jørgenvaag/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: J-073-6_01

Følgende informasjon er hentet fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

«Langlete stasjon er en holdeplass på Rørosbanen i Holtålen kommune i Trøndelag fylke. Langlete var opprinnelig opprettet som stasjon, hjelpelokomotiv for stigningene videre oppover dalen var stasjonert her. Stasjonen ble nedgradert til holdeplass i 1970.

I 2005 ble holdeplassen flyttet fra posisjon 463,01 km til posisjon 463,77 km. Dermed ble den liggende på en rett strekning og kunne få lengre plattform.
Stasjonsbygningen ble tegnet av Peter Andreas Blix. Den ble revet i 1985. Stasjonen hadde i sin tid også lokstall og svingskive.»

Les mer om Langlete stasjon.

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.

Drøia jernbanebro – Holtålen.

Bildet er tatt en gang mellom 1910 – 1917.

Fotograf ukjent.

Bildet viser menn som rydder sne fra jernbanesporet på Drøia bro i Holtålen.
Drøia bro var bygd på pæleåk av tre. Den var 138 fot høy, begynte i retning sydover med en 600 fots kurve, deretter i rett linje. Konstruert av jernbanekontorets daværende broingeniør Axel Jacob Petterson f. 1834. I august 1875 var brua så vidt ferdig at den kunne passeres av fotgjengere. Den ble prøvebelastet 1.10.1875 og godkjent. Rørosbanen ble åpnet i 1877. Drøia bro var et beundringsverdig ingeniørarbeide, men kostbar og vanskelig å vedlikeholde. I 1925 var linjen ferdig omlagt. Banen gikk da i en lang skjæring øst for den gamle traséen.

Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: Maalo-230_01

Besøk gjerne GUNNERUS NTNU UNIVERSITETSBIBLIOTEKETS SPESIALSAMLINGER.