Gateparti fra Steinkjer

Gateparti fra Steinkjer.
Bildet er trolig tatt i 1936.
Fotograf: Anders Beer Wilse.
Eier:
Norsk Folkemuseum
Kilde for metadata:
Galleri NOR (31564)
Varig lenke:
https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF.WF_04815

Fargene på fargebildet under er autogenerert av www.historier.no ved hjelp av colorize-it.com. Over vises orginalbildet.

Den kongelige mottakelse i Steinkjer

Den kongelige mottakelse i Steinkjer.
De kongelige kjører gjennom Steinkjers gater.
De kongeliges ankomst til Grand Hotel – Steinkjer.
Bildet er trolig tatt 27. juni 1906.
Fotograf: Narve Skarpmoen.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer på sin signingsferd i 1906.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer den 27. juni 1906.
Stor hyllest
3.000 mennesker hadde møtt fram på kaia for å hylle kongeparet. Steinkjers innbyggere var stolte over å få besøk av kongeparet. Det var mottakelse på Grand hotell.
Signingsferd
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Besøket i Steinkjer var en del av signingsferden.
Informasjonen om kongebesøket er hentet fra http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1553

De kongelige kjører gjennom Steinkjers gater

De kongelige kjører gjennom Steinkjers gater.
De kongeliges ankomst til Grand Hotel – Steinkjer.
Bildet er trolig tatt 27. juni 1906.
Fotograf: Narve Skarpmoen.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer på sin signingsferd i 1906.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer den 27. juni 1906.
Stor hyllest
3.000 mennesker hadde møtt fram på kaia for å hylle kongeparet. Steinkjers innbyggere var stolte over å få besøk av kongeparet. Det var mottakelse på Grand hotell.
Signingsferd
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Besøket i Steinkjer var en del av signingsferden.
Informasjonen om kongebesøket er hentet fra http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1553

De kongelige foran Grand Hotell – Steinkjer

De kongeliges foran Grand Hotel-Steinkjer.

Bildet er trolig tatt 27. juni 1906.
Fotograf: Narve Skarpmoen.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer på sin signingsferd i 1906.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer den 27. juni 1906.
Stor hyllest
3.000 mennesker hadde møtt fram på kaia for å hylle kongeparet. Steinkjers innbyggere var stolte over å få besøk av kongeparet. Det var mottakelse på Grand hotell.
Signingsferd
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Besøket i Steinkjer var en del av signingsferden.
Informasjonen om kongebesøket er hentet fra http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1553

De kongelige på vei over broen – Steinkjer

De kongelige på vei over broen – Steinkjer.
Bildet er tatt 27. juni 1906.
Bildet er tatt av Narve Skarpmoen.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer på sin signingsferd i 1906.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer den 27. juni 1906.
Stor hyllest
3.000 mennesker hadde møtt fram på kaia for å hylle kongeparet. Steinkjers innbyggere var stolte over å få besøk av kongeparet. Det var mottakelse på Grand hotell.
Signingsferd
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Besøket i Steinkjer var en del av signingsferden.
Informasjonen om kongebesøket er hentet fra http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1553

De kongeliges ankomst til Grand Hotel – Steinkjer

 

De kongeliges ankomst til Grand Hotel – Steinkjer.
Bildet er trolig tatt 27. juni 1906.
Fotograf: Narve Skarpmoen.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer på sin signingsferd i 1906.
Kong Haakon og dronning Maud besøkte Steinkjer den 27. juni 1906.
Stor hyllest
3.000 mennesker hadde møtt fram på kaia for å hylle kongeparet. Steinkjers innbyggere var stolte over å få besøk av kongeparet. Det var mottakelse på Grand hotell.
Signingsferd
Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim 22. juni 1906. Besøket i Steinkjer var en del av signingsferden.
Informasjonen om kongebesøket er hentet fra http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1553

Portrett av statsminister Ole Anton Qvam på dødsleiet

Portrett av statsminister Ole Anton Qvam på dødsleiet.
Ole Anton Qvam.
Høyesterettsadvokat. Statsminister. Venstrepolitiker. Justisminister
(1834-08-05 – 1904-07-08)
Født i Bolsøy i Molde. Sønn av gårdbruker Ole Larsen Qvam (1782-1844) og Johanne Qvam, f. Ryen (1797-1850). Søsken, bl.a.: Skolebestyrer Peter Qvam (1822-1907). Anna Qvam (1830-1924), hun kom til Gjævran i 1874. Skolebestyrer Peder Vogelius Qvam (1837-1874). Gikk på borgerskolen i Molde sammen med bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Han var gift med Fredrikke Marie Qvam. De flyttet til Gjævran gård ved Steinkjer i 1873. De fikk 4 barn, 3 av dem døde av tuberkulose: Doktor Louise Gram Qvam (1866-1944). Olaf Hafslo Qvam (1868-1893). Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878). David Andreas Qvam (1877-1889)
Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: PO-012984_01

Portrett av Ole Anton Qvam i uniform

Portrett av Ole Anton Qvam i uniform.
Fotograf: Atelier Florman.
Ole Anton Qvam (født 5. august 1834 i Molde i Romsdal, død 8. juli 1904 på Egge i Nord-Trøndelag) var en norsk høyesterettsadvokat, proprietær og politiker (V). Han var en av Venstres ledende politikere fra rundt 1870 og frem til sin død; han var innvalgt på Stortinget 1874–1888 og 1895–1900. Qvam var partiformann to ganger, justisminister tre ganger, samt Norges statsminister i Stockholm, indreminister, revisjonsminister og landbruksminister én gang.
Han tilhørte Venstres radikale fløy, og gjorde kanskje sin største innsats i forarbeidet til en ny straffeprosesslov og innføringen av juryordningen av 1887. Hans radikale og kompromissløse linje førte nok til at han alltid ble Venstres andremann, først under Johan Sverdrup, så under Johannes Steen og Otto Blehr. I debatter kunne han være «brutal», ifølge motstandere i Høyre. Privat avreagerte han gjennom musikken og skrev flere komposisjoner.
Regler for bruk
Foto: Atelier Florman/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: PO-012987_01

Portrett av Fredrikke Marie Qvam – III

Portrett av Fredrikke Marie Qvam-III.
Qvam, Fredrikke Marie – Norsk kvinnesaksforkjemper. Initiativtaker til å stifte Norske Kvinners Sanitetsforening i 1896. Formann i Norske Kvinners Sanitetsforening 1896 – 1933. Formann i Landskvindestemmeretsforeningen 1898. Formann i Norsk Kvindesagsforening 1899 – 1903. Æresmedlem i Norsk Kvindesagsforening fra 1904 (1843-05-31 – 1938-09-10)
Alternativt navn: Qvam, Fredrikke
Eksemplarmerknad: Født i Trondheim. Vokste opp på By i Steinkjer og var datter av kjøpmann, brukseier og proprietær David Andreas Gram (1812-1858) og Louise Augusta Gram, f. Bing (1808-1900). Søsken: Ingeborg Henrikke Berg, f. Gram (1845-1930), gift med advokat Joh. Rye Berg, og ingeniør, brukseier og ordfører Jacob Gram (1850-1930). Fredrikke giftet seg med jurist, venstrepolitiker, statsminister m.m. Ole Anton Qvam (1834-1904). De flyttet til Gjævran gård ved Steinkjer. De fikk 4 barn, 3 av dem døde av tuberkulose: Doktor Louise Gram Qvam (1866-1944). Olaf Hafslo Qvam (1868-1893). Marie Kristine Lyng Qvam (1873-1878). David Andreas Qvam (1877-1889). Hun var formann i hovedstyret i N.K.S. til 1933. I 1898 stiftet hun sammen med Gina Krog Landskvindestemmeretsforeningen, og som leder her gjorde hun en stor innsats for kvinnestemmeretten. Hun var formann i Norsk Kvindesagsforening 1899-1903. Fra 1904 var hun stifter og deretter nestformann i Norske Kvinders Nasjonalråd.
Regler for bruk
Foto: Ukjent/NTNU UB
Lisens: CC BY-SA 4.0
ID: PO-012885_01