Gårdsdrift og Seterdrift

Bureising innen jordbruket. Det offentliges satsing på nyetablering i utmarka med hovedvekt på Sila

Internt referansenummer: I-10.04.2020-1 Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm Bureising innen jordbruket. Det offentliges satsing på nyetablering i utmarka med hovedvekt på Sila Av Rune Bang Vilhelm Krag har sakt det så treffende i sin første verselinje i sangen om bureising: Brøyte seg rydning i svarteste skog, Plass til en stue og muld til en plog Det var et […]

Bureising i Sila. Gode muligheter for nye familiebruk?

Internt referansenummer: I-10.04.2020-1 Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm Bureising i Sila. Gode muligheter for nye familiebruk? Av Arvid Einmo   Nybrottstid i Lurøy rundt siste krig. Det som ble utlagt som bureisingsfelt i Sila, var et område som mest hadde vært brukt til beiteland frem til da. På det meste kunne her være 5-600 sau som beitet innen […]

Trollvika. Monument over en slitets rydningsmann

Internt referansenummer: I-10.04.2020-1 Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm Trollvika. Monument over en slitets rydningsmann Av Rune Bang   Helt ute mot det ytterste nord på Tonneshalvøya, ligger en liten trolsk vik hvor en slitets mester en gang etablerte sin heim. Denne lokale ”Isak Sellanrå”, har gjennom sin nyrydding og storstilte tålmodighet, reist et formidabelt monument over en nevenyttig […]

Minner fra Lovund ved århundreskiftet

Internt referansenummer: I-10.04.2020-1 Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm Minner fra Lovund ved århundreskiftet Av Sverre Mogård-Larsen ”De levde nøysomt i gamle dager, men de satt ofte å snakket om ting som hadde hendt før i tiden, og ulike redskaper som hørte til gammeltiden”. Slik begynner Gjertine Nilsen sin fortelling en septemberdag (12.9) i året 1976. Hun var da […]

Måvær i Lurøy – en idyllisk utpost med grønne, frodige øyer?

Internt referansenummer: I-10.04.2020-1 Kilde: http://www.luroy.folkebibl.no/artikkelregister.htm Måvær i Lurøy – en idyllisk utpost med grønne, frodige øyer? Av Rune Bang   I hovedstadsavisen ”VG” for mandag 23.september 1996, kunne enhver lese følgende overskrift:     ”Nå kan du kjøpe 28 ØYER”.     Av ingressen gjøres det oppmerksom på: ”Hva med å ha din egen øyverden […]

EIN FARGERIK LENSMANN

Internt referansenummer: Bok-05. april-2020 Kilde: Skreppekarar og anna folk Av: EINAR ULLESTAD Illustrert av: OLAF HUSTVEDT NOREGS BOKLAG 1962 Trykk og bind: MARIENDALS BOKTRYKKERI A/S, Gjøvik Klikk her for å lese «Føreordet»       EIN FARGERIK LENSMANN ILLUSTRERT AV: Olav Hustved Gamlelensmannen, han Mads Sæve, budde på Voss omkring 1700 (1645-1715 ). Det går […]

Historier Om Varg Og Bjønn (Fra Lånke I)

Hentet fra ”LIV OG LAGNAD I STJØRDALSBYGDENE”(STJØRDALSBOKA BIND I DEL II – side 420)På Sonbjørgvollen, sørvest for Skarven var de ofte plaga av bjønn. Ein kveld de dreiv med myrslåtten, kom hesten de hadde med seg i vill fart forbi med ein stor slagbjønn etter seg. De hadde ein bister bjønnhund, og han sette etter […]

Litt Um Slåttonn Og Lauving

Internt referansenummer:B-000019 Kilde: I MANNS MINNE GAMAL VALDRES-KULTUR III Av: Knut Hermundstad NORSK FOLKEMINNELAG OSLO 1944 Litt um slåttonn og lauving Bildet er kun et illustrasjonsbilde. (Hjå Andres Olson Grefsrud) Slåmaskina kom i bruk her i Røn ikr. 1885. Det var gamle Knut i Høll’n som gjekk føre i dette. Han hadde lært kjenne slåmaskina […]

Gård Og Kjærestebytte I Nordli

Kilde:Namdal Historielag (link til hjemmeside)Årbok for Namdalen 1963 side 34Skriftstyrar: P.Jæger-LeirvikSkrevet Ole Aagård Gård og kjærestebytte i Nordli Bildet er kun et illustrasjonsbilde En sjelden gårdhandel ble gjort i Nordli i 1830-årene Det var nemlig 3 gårdbrukere som ”kastbytta gålom”, det vil si at de byttet uten mellomlag, og de tre gårdene var de største […]

Ølbryggjing

Internt referansenummer:B-000017 Kilde: BONDELIV – SAMRØDOR OG SONG ETTER RANGDI MOEN GAMAL VALDRES-KULTUR II Av: Knut Hermundstad NORSK FOLKEMINNELAG NR. 45 1940   Ølbryggjing NB! BILDET ER KUN ET ILLUSTRASJONSBILDE! For ei 50-60 år sidan brukte dei godt maltøl på mest alle gardar og plassar i Aurdal. Det var fast takst å bryggje te jol […]